IL Stjørdals-Blink Fotball

1. Hjemmel

Det rettslige grunnlaget for dannelse av allianseidrettslag følger av NIFs lov § 10-8 der det heter at:

”Et allianseidrettslag har som formål å organisere idrettslag og/eller drive idrett organisert i NIF. Allianseidrettslag kan ikke organisere mer enn ett idrettslag innen hver særidrett.

Medlemmer i idrettslagene organisert av allianseidrettslaget plikter å inneha medlemskap også i allianseidrettslaget. Idrettslag organisert av allianseidrettslag plikter å benytte samme navn som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av idrettsgren.

I særlige tilfelle kan Idrettsstyret gi dispensasjon til at et allianseidrettslag kan organisere flere idrettslag innen samme særidrett. Idrettsstyret innhenter uttalelse fra vedkommende særforbund før dispensasjonssøknad avgjøres.

Idrettsstyret kan gi retningslinjer for allianseidrettslag.”


2. Alliansemodellen

Allianseidrettslagsmodellen ble vedtatt i 1990 for å gi fleridrettslag mulighet til å skille ut særidretter i egne selvstendige juridiske enheter for derved å skjerme de øvrige idrettene mot kreditorpågang, samtidig som man tok vare på fellesskapet innen laget.

Som det fremgår innledningsvis av bestemmelsen har et allianseidrettslag som formål å organisere andre idrettslag. De fleste nåværende allianseidrettslag har tidligere vært ordinære fleridrettslag (idrettslag som organiserer mer enn en idrettgren), som av forskjellige årsaker har omorganisert laget til et allianseidrettslag. Alliansemodellen går ut på at idrettslaget skiller ut ett, flere eller alle sine idrettsgrener til selvstendige idrettslag som blir underlagt allianseidrettslaget. I motsetning til et ordinært fleridrettslag der idrettsgrenene kun er avdelinger underlagt hovedstyrets og årsmøtets instruksjonsmyndighet, er idrettslagene under allianseidrettslaget selvstendige juridiske enheter med egne regnskap, vedtekter, styrer og årsmøter. Allianseidrettslagets formål er normalt kun å organisere idrettslagene, men man kan også velge å beholde idrettsgrener som avdelinger i allianseidrettslaget.

Eksempelvis kan et idrettslag som organiserer ski, fotball og orientering vedta at kun fotballaktivitetene skal skilles ut som et eget idrettslag underlagt allianseidrettslaget, mens ski- og orienteringsaktivitetene beholdes som to avdelinger i allianseidrettslaget. Alternativt kan både ski-, fotball- og orienteringsaktivitetene skilles ut som selvstendige idrettslag under allianseidrettslaget.

Alle medlemmene i idrettslagene som organiseres av allianseidrettslaget må også være medlem av allianseidrettslaget. Det er imidlertid ikke krav om at medlemmene i f eks fotballidrettslaget også må være medlem i skiidrettslaget. Videre er det et vilkår at allianseidrettslaget og de underlagte idrettslagene har samme navn, men med angivelse av hvilken idrett som drives i navnene til idrettslagene. I tillegg følger det av basislovnorm for allianseidrettslag at de underlagte idrettslagene er forpliktet til å benytte allianseidrettslagets farger, merker og symbol.

Årsaken til at flere idrettslag ønsker å omorganisere seg til et allianseidrettslag kan være flere. Hovedargumentet er ofte at modellen gir større frihet og bestemmelsesrett til idrettsgrenene samt at dersom en idrettsgrens virksomhet er forbundet med en viss økonomisk risiko, vil ikke virksomhetens økonomiske disposisjoner få innvirkning på de øvrige idrettsgrenene. I et ordinært fleridrettslag vil f eks fotballavdelingens kreditorer kunne kreve sitt tilgodehavende av idrettslaget som sådan, herunder slik at fotballvirksomhetens økonomiske disposisjoner vil kunne få vesentlig innvirkning på de øvrige idrettsgrenene som fleridrettslaget organiserer. I verste fall vil hele idrettslaget kunne slås konkurs.

Et allianseidrettslag kan, etter godkjennelse fra NIF (samt en uttalelse fra det aktuelle særforbundet), også dele opp samme idrettsgren (altså skille toppidretten fra breddeidretten innen samme idrettsgren) og organisere disse som selvstendige idrettslag underlagt allianseidrettslaget. Dette innebærer at dersom et idrettslag ønsker å skille ut sin toppidrett fra sin breddeidrett innen en idrettsgren, må idrettslaget søke om dispensasjon. Det kan f eks tenkes at lagets elitevirksomhet innen fotball medfører så vidt betydelige økonomiske forpliktelser at laget ønsker å skille ut denne elitevirksomheten i et eget idrettslag. På denne måten vil elitefotballens aktiviteter ikke gå ut over breddefotballens aktiviteter. Modellen er blant annet skapt for å verne om breddeaktivitetene samtidig som toppidrettsvirksomheten ”strømlinjeformes”.

Normalt er det kun lagidretter på elitenivå, der den økonomiske omsetningen er relativt høy, som har behov for modellen. Det vil normalt også være i slike tilfeller at NIF innrømmer dispensasjon.

NIF v/Idrettsstyret har til orientering vedtatt en egen basislovnorm for allianseidrettslag samt for idrettslag som organiseres av et allianseidrettslag.